Jeg bor ganske perfekt i leiligheten min

Rikelig med plass til seng
Planetegning

Det tok sikkert 20 telefonsamtaler og mengder av e-post, men til slutt fikk jeg tak i en fantastisk leilighet, akkurat i stilen min, og akkurat der jeg mest har lyst til å bo. Siden april bor jeg i en vakker to-roms leilighet på Kirkegata her i Stavanger. Jeg har havet bare ca. 100 meter fra leiligheten min. Til Strandkaien er det bare en ca. tre minutters spasertur. Jeg elsker havet, og det er herlig å kunne gå ned til Strandkaien når jeg vil. I løpet av sommeren har det vært flott å være nær kaféene på Skagen.

Leiligheten er på totalt 56 kvadratmeter. Jeg har en stue, et soverom, et bad og et stort kjøkken med plass til et bord og fire stoler. Standarden er utmerket. Utleieren renoverte hele eiendommen for bare et år siden. Alle hvitevarer er helt nye og badet er veldig ryddig. Noen jacuzzi har jeg derimot ikke! Det vil være en når jeg kjøper et hus. Jeg har en balkong også. Den står ovenfor en gårdsplass og en vakker liten park. Jeg har tilbrakt ganske mange timer på balkongen i sommer.

Naboene er i blandet alder. Ved siden av meg bor en eldre dame. I etasjen under bor en jente i 30-årene med to barn og en eldre herremann.

Hvis jeg trenger å kjøpe mat trenger jeg bare gå ca. 100 meter ned Kirkegata for å finne nærmeste matbutikk. På Klubbgata og Hospitalsgata går busser til alle deler av Stavanger. Jeg bor egentlig ganske perfekt. Nå er jeg bare nødt til å finne noen å dele leiligheten med!

Mors mat er best

Nå spiser jeg en pizza og skriver på bloggen min. Mine brødre er hjemme hos mor og spiser et tradisjonelt bosnisk måltid med ekstra alt. Hvorfor er jeg i leiligheten min? Vel, jeg har en sertifisering på jobb i morgen, og jeg har noen ting igjen å lese på om.

Mors mat. Ćevapi, popara, filovane paprike, grah og så lite halva og baklava til dessert. Min munn vannes bare jeg skriver dette. Vi bosniere kan virkelig spise og noen av oss er også ekte kokker. Min mor er en mesterkokk. Hun har faktisk utdanning i både matlaging og konfekt. Hun arbeider for tiden på kommunen, men hun har også sine egne matlagingskurs. De pleier å være veldig populære.

Det er betryggende å ha mor i samme by. Hun har alltid vært en støtte for meg. Da jeg sa at jeg hadde funnet den perfekte leiligheten og ønsket å flytte hjemmefra, sa hun noe sånt som, ja, min sønn, du vet du kan alltid komme hjem til mor hvis du blir ensom. Jeg lover å alltid holde halva i kjøleskapet. Og slik er det alltid. Dessuten er det flott å komme hjem og se mine brødre. De er 13 og 16 år og de vokser opp så fort. Joda, de savner sikkert storebror nå og da, men jeg tar med dem på fotball så ofte jeg kan, og det går ikke mange dager uten jeg snakker med dem på telefonen.