Mors mat er best

Nå spiser jeg en pizza og skriver på bloggen min. Mine brødre er hjemme hos mor og spiser et tradisjonelt bosnisk måltid med ekstra alt. Hvorfor er jeg i leiligheten min? Vel, jeg har en sertifisering på jobb i morgen, og jeg har noen ting igjen å lese på om.

Mors mat. Ćevapi, popara, filovane paprike, grah og så lite halva og baklava til dessert. Min munn vannes bare jeg skriver dette. Vi bosniere kan virkelig spise og noen av oss er også ekte kokker. Min mor er en mesterkokk. Hun har faktisk utdanning i både matlaging og konfekt. Hun arbeider for tiden på kommunen, men hun har også sine egne matlagingskurs. De pleier å være veldig populære.

Det er betryggende å ha mor i samme by. Hun har alltid vært en støtte for meg. Da jeg sa at jeg hadde funnet den perfekte leiligheten og ønsket å flytte hjemmefra, sa hun noe sånt som, ja, min sønn, du vet du kan alltid komme hjem til mor hvis du blir ensom. Jeg lover å alltid holde halva i kjøleskapet. Og slik er det alltid. Dessuten er det flott å komme hjem og se mine brødre. De er 13 og 16 år og de vokser opp så fort. Joda, de savner sikkert storebror nå og da, men jeg tar med dem på fotball så ofte jeg kan, og det går ikke mange dager uten jeg snakker med dem på telefonen.